1. Kor 13.4-8
Kjærligheten er tålmodig, er velvillig.
Kjærligheten misunner ikke.
Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.
Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget,
blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men gleder seg ved sannhet.
Den utholder alt, tror alt,
håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort.
Kjærligheten er det aller største Gud har skapt. Hans forhold til oss er bygd på kjærlighet.
Han har skapt oss til å elske hverandre som venner, familie, kjærester og ektepar.
Gud har skapt oss slik at vi bruker en tid av vårt liv til å prøve å finne den rette, den vi kan dele vår kjærlighet med.
I mai var jeg i bryllup til en av mine beste kompiser, det var veldig gøy, den første av mine venner(som ikke er familie) som inviterte meg i sitt bryllup. Han har fått den mest fantastiske jenta og hun har fått en av de beste guttene, ingenting kunne vært mer perfekt.
Bilde er det som ble min bryllupsgave til dem.
Normalt pleier jeg å skrive ganske mye, men skal prøve å holde det kort.
Bilde skal symbolisere kjærlighet og liv. Det er to hender som holder sammen, to liv som er blitt til ett. Gud vil at vi skal finne den rette, at vi skal finne en å dele livet med, men det er så utrolig mange ganger det ikke går slik Gud vil. For nøkkelen til ett godt ekteskap, mener jeg, er Gud. Når Gud er i sentrum av ekteskapet så vil det være liv, og det vil være godt. Nei, det vil ikke være perfekt, det vil gå på en smell nå og da slik de aller fleste, men det vil være ekte.
For når Gud får være sentrum, og ikke du eller din ektemann, da vil han passe på. Det står i bibelen at det vi gir skal vi få igjen(ikke med de ordene, men med den betydningen) så når vi gir livene våre til Gud, når vi gir ekteskapet og kjærligheten til Gud, vil han gi det igjen på en mye bedre måte.
Så hold Gud i sentrum av ekteskapet, så vil han styrke det og holde det oppe.
