Noen ganger klarer vi ikke alltid å se løsningen. Vi klarer ikke å se lyset. Det blir for vanskelig å være positiv. Samme hvilken situasjon vi går gjennom, det kan være lite og det kan være stort.
Når vi er for svake til å se det positive, når vi ikke orker å løfte haken å se opp. Da kommer Gud oss til hjelp, tar oss lett under haka og løfter den opp. Han hjelper oss til å se at det ikke kommer til å være slik for alltid.
Et så lite ord med en så stor mening!
For første gang i mitt liv har jeg malt et bilde som ikke har noen veldig stor historie bak seg, men som alikevell betyr så utrolig mye. Og som jeg er veldig fornøyd med.
Det bgynte med at mamma skulle ha et nytt bilde i stua, og lurte på om jeg ville male et. Selvfølgelig ville jeg det! Hun kjøpte et stort lerret og gav det til meg før jeg flyttet.
Det eneste kriteriet jeg hadde var at det skulle passe til fargene i stua hjemme. Så det gav meg ganske store muligheter, men hvilket bilde kan jeg male som passer til min 40 år gamle mamma. Hun har veldig god stil, det er ikke det, men hun har ikke helt den samme stilen som meg, når det gjelder kunst.
Etter mye grunning både på lerretet og over hva jeg skulle male. Begynte jeg på det viktigeste i hele min og min mammas kristne tro. Nemlig Jesu kjærlighet til oss. Et lite, enkelt kors med et stort og mektig budskap.
En veldig god kompis av meg spurte i sommer om jeg kunne male et bilde til han. Det skulle ikke være noe spesielt bilde, men det er alikevell gøy med et oppdrag inni mellom.
På bilde står det “lay down your weapon, he will fight your battles” tanken bak det har ikke noe spesielt med min kompis å gjøre, men det er spesielt til alle sammen.
Som mennekser liker vi å være selvstendige å gjøre ting helt selv. Vi kommer opp i ulike situasjoner hver dag som krever noe av oss. Ting som kan være vanskelig å takle. Når vi blir sjuke har kroppen en egen hær som angriper bakteriene. Når vi møter på vanskeligheter i livet har vi noen våpen, en liten hær som vi setter imot. Vi prøver å kjempe mot det som er vanskelig.
Som kristen så oppfordrer Gud til at vi skal legge fra oss vårt eget våpen. Overgi kampen til han å han vil la oss få seier over den.
Vi ser det igjen mange ganger i bibelen hvor Israelsfolket kjemper uten våpen, bare med leir krukker og fakler klarte di å vinne en hel krig. Mange ganger vinner de kriger mot alle som prøver seg, så lenge de legger ned sitt eget våpen, sin egen ego, og lar Gud styre striden.
Prøv det du. Gi deg selv og dit våpen til han, så vil han fri deg ut fra “fienden”.
Nå er det bare noen uker til jeg reiser til Colombia sammen med disipplene på skolen. Det blir utrolig gøy, og vi skal få oppleve mye på den korte tiden vi er der. Vi skal være med på en kjærlighets brigade, som går ut på å hjelpe narkomane, uteliggere og gatebarn til å få nye klær, litt stell og mat. En hel dag skal vi stå å dusje, klippe negler og hår, kle på, mate og evangelisere for uteliggere i Bogota, hovedstaden i Colombia.
De siste årene har de gjort det sånn at vi dekker det som trengs til brigaden, og det har blitt mer og mer til et misjonsprosjekt. I år prøver vi å skrape sammen det vi klarer å dekker mye mer en brigaden, som koster 20 000 kr. Det er slik at vi kan dekke noen av utgiftene som trengs for at disse som kommer på brigaden og blir nye på utsiden, skal få en kjangse til å komme på rehab og bli nye på innsiden også. Vi skal besøke disse rehab sentrene som tilhører el pacto(misjonsforbundet i Colombia) de har rehab for kvinner, for menn og for barn. Alle skal få en kjangse til å bli nye.
Jeg er veldig stolt av menigheten hjemme som har klart å samle inn nesten 10 000 kr. Og i tillegg til det har vi hatt misjonsløp på skolen, hvor vi enda ikke har et skikkelig tall i fra, men til nå har vi dekket brigaden 2 gangr i alle fall! Dette er skikkelig bra!
Til uka skal vi ha basar på skolen, Ansgarkveld. Vi skal først ha poster hvor folk kan komme å kjøpe ting på, som feks masasje eller et vennebilde. Så skal vi ha basar me mange gode gevinster. Jeg skal blant annet male 2 bilder som skal være gevinster. Alle som går på Ansgar må huske å ta ut mange penger og bruke de på misjonsprosjektet.
Her er et bilde av den ene gevinsten, kanskje DU trenger et bilde på veggen?
Ukene her på Ansgar går veldig fort! Jeg gjør så lite, men alikevell har jeg ikke tid til å gjøre noe annet! Selv synes jeg at jeg gjør for lite. For lite lekser, er for lite sammen med venner, jeg gjør for lite i menigheten(ikke Start sin menighed, men Betania i byen) jeg gjør generelt sett alt for lite! Skulle ønske jeg leste flere bøker, skulle ønske jeg malte mer og jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg blogget oftere, men det gjør jeg ikke. Jeg har ikke tid!
Uansett så koser jeg meg i alle fall veldig mye! Det er et kjempe godt miljø og jeg har fått mange gode venner! Kjøkkenet ser enda ikke ut, men det gjør egentlig ikke så mye lenger, jeg bare vasker før jeg skal lage mat, så holder i alle fall jeg meg frisk. Nå er det to uker og litt mer til jeg reiser til Colombia! Det blir helt utrolig rått! Vi fikk programmet på skolen denne uken, 1 dag med shopping, men mange dager med opplevelser og inntrykk. Jeg skal ta mange bilder så skal dere få se hvordan vi hadde det.
Til dere som har vert med og bidrat på misjonsprosjektet, så vet jeg ikke hvor mye vi har fått inn enda, men vi har mer enn nok til Brigaden og nå går resten til at folk kan få dra på avrusning.
Misjonsløpet.
Nå sitter jeg i bilen på vei hjem. Noen sier at det blir vel deilig, men det er faktisk mer stress enn du aner. Mye enklere å bare være på skolen, da slipper jeg å pakke å styre på. Heldigvis skulle Hanne og Svein Kåre også hjem i helgen, så jeg sitter på med de.
Men det blir gøy å komme hjem, dette blir den 2. gangen siden jeg flyttet og siste gang før jul. Selv om jeg ikke skal være så lenge hjemme denne gang så er dette enda bedre! Forgje gang var det ferie hjemme så mange av venninnene mine var på tur. mor og far var på ferie og pappa var på jobb. Så hvis jeg ikke skulle komt hjem denne helgen hadde jeg ikke sett pappa før jul siden sist han og mamma var på sørlandet, og det var vel i september, tror jeg. Så denne turen hjem blir mange ganger bedre!
I tillegg til det skal jeg på jente party på Klippen sammen med Hanne og MANGE andre jenter! Det blir veldig gøy! Gleder meg!
Stor klem fra meg!
